DIY hudpleie,  Helse,  krem og lotion,  Miljø,  Zero waste

Den lille oljeskolen – Del 2

Karakteristiske trekk

I forrige del forklarte jeg hvorfor det er lurt å vite litt om ulike oljer/fett i hudpleie. (Jeg bruker fra nå av stort sett ordet oljer for å holde det enkelt, selv om fett og plantesmør av og til er mer korrekt.)

Nå vil jeg lære deg om 3 egenskaper man enkelt kan bruke til å dele inn oljer. Hvorfor? Jo, fordi når du skal kjøpe kosmetikk kan se hvilke egenskaper oljene tilfører produktet. Når du vil lage noe selv, kan du enklere finne egnede oljer.

Virker det komplisert? Nøkkelen er å forstå at mye av dette er gitt ut fra hvor mye mettet vs. enumettet vs. flerumettet fett det er. Det har du trolig grei kontroll på ut fra matsammenheng, så vi går ikke i dybden, men sniker det litt inn underveis 😉

Klar? Yess! Den første er ganske selvforklarende.

Konsistens

Tenk på kokosolje vs. rapsolje i romtemperatur. Eller kakaosmør! Om du aldri har sett rent kakaosmør så er det off white og omtrent like hardt som skikkelig mørk sjokolade.

Grunnen til at konsistensen oppleves så ulikt er stort sett smeltepunktet til oljene. Ved romtemperatur er kokosolje fast og hvit, men på et sommervarmt kjøkken er den flytende og transparent. Kokosolje inneholder mye mettet fett og er fast ved romtemperatur, men smelter ved rundt 24 grader. Setter du olivenolje i kjøleskapet vil den etterhvert stivne nederst. Det er fettmolekyler med enumettet og mettet fett. Flerumettet fett holder seg flytende ved lavere temperaturer.

Hvordan bruker man det i kosmetikk? Om du har en krem der 100 % av oljebasen er kakaosmør, og en der 100 % av oljebasen er rapsolje, hvilken tror du er tykkest?

.

.

.

.

Jepp, den med kakaosmør. Den vil også kunne virke komedogent (det kommer jeg tilbake til i et seinere innlegg), og kjennes helt annerledes ut når vi smører den på huden. Det fører oss til neste punkt.

Absorpsjon

Dette er hvor godt oljen synes å trekke inn i huden, og hvor fort. En «tørr» olje som macademianøttolje vil ikke kjennes så fet (selv om det er bare fett) og vil absorberes fort av huden slik at du får en silkemyk følelse. Den vil «forsvinne» og gi lite beskyttelse mot omgivelsene.

Motsatt vil en fet type som sheasmør ligge lenge på huden, gir en glinsende og fet overflate og kreve litt jobb for å klines utover. Ved å velge en olje med ønsket absorpsjonsegenskaper eller blande ulike oljer, kan man få de riktige egenskapene. Sheasmør vil nok være for fet til å smøre over hele ansiktet for de fleste, men er nærende og beskyttende i salver, fotkremer og body butter til ekstra tørr hud.

Finner du derfor en ansiktskrem hvor sheasmør står langt oppe på listen vil det typisk være en krem for ganske tørr hud og trolig ikke noe for en med akne. Har du så tørr hud at den flasser så legg bort den letteste body lotionen med bare lette, tørre oljer. Litt kastorolje i kremen lager en beskyttende hinne og er supert for svært tørre hender (men vil gi merker på papir og tastatur).

Eksempler på raskt absorberte oljer er aprikoskjerne, macadamianøtt, kamelliafrø, brokkolifrø, nyperose, MCT

Eksempler på middels raskt absorberte oljer er jojoba, oliven, kokos, argan, hamp

Eksempler på langsomt absorberte oljer er kastor, shea, avokado, agurkurt

Agurkurt med olje – en lett oksiderbar olje

Holdbarhet

Kanskje mest viktig for DIY’ere, men også når man skal vurdere produkter til salgs. Jeg har f.eks. en solkrem med bringebærfrøolje som jeg vet ikke vil holde så lenge som andre kremer uten å harskne – den kjøper jeg ikke som datovare 😉 Bringebærfrøolje er super på huden, men har mye flerumettet fett i seg, så den er sensitiv for oksygen. Flerumettet fett har nemlig mange kjemiske bindinger i seg som er litt ustabile, og disse angripes lett av oksygen. Oksidasjon = fettet harskner. Mettet fett har bare svært stabile bindinger.

De fleste oljer/fett er en blanding av mettet, flerumettet og enumettet fett. Jo mer umettet, jo mer flytende (lavere temperatur for å stivne), og jo mer sårbar for oksygen. Harsknet fett lukter vondt og kan ha negativ påvirkning på huden.

Oljer/fett kan i tillegg innholde stoffer som beskytter til en viss grad mot oksidasjon (antioksidanter), som vitamin E.

Typiske oljer med kort holdbarhet: Nypefrø, hamp, druekjerne, agurkurt

Typiske oljer med middels holdbarhet: Raps, solsikke, argan, mandel

Typiske oljer/smør med lang holdbarhet: Kokos, kakao, shea, andre plantesmør, oliven, jojoba

Andre aspekter

Pris. Denne gir seg selv. Det er ikke sånn at jo dyrere, jo bedre. Men – noen produsenter, særlig de som lager lavprisprodukter – vil bevisst bruke mye av de billigste oljene kun ut fra pris. En typisk fyllolje er forresten mineralolje/petrolatum/paraffinum liquidum, som jeg ikke har nevnt før fordi jeg mener det er en uting å bruke ufornybare oljer når det finnes så mange plantebaserte alternativer.

Det er heller ikke sånn at produkter stappfulle av eksotiske oljer er mye bedre en enklere produkter. For å dra en mat-analogi: Havregryn er billig og sunt. Hvetemel er billig og usunt. Melkesjokolade er dyrt og usunt. Avokado er dyrt og sunt.

Funksjon. Hva inneholder olje av molekyler som kan ha visse effekter på huden? Dette kommer mer om i eget innlegg.

Bærekraft. Dette er noe jeg er blitt mer og mer bevisst på. Jeg bruker aldri palmeolje i såpe, selv om det gir gode såper og er billig sammenlignet med alternativene. Jeg har også kuttet ut avokadolje og mandelolje i mine DIY-produkter, fordi de er såpass ressurskrevende å dyrke (spesielt vannforbruk) og da kan vi heller bruke det i mat, om noe.

Kjære leser, hva har du lært så langt på vår lille oljeskole? Kommenter med et punkt som har vært nyttig eller overraskende!

4 Comments

  • Mirja

    Interessant! Visste noe om dette fra før, men veldig nyttig å utvide kunnskap. Lærte mye, blant annet at dyre kremmer ikke nødvendigvis er de beste. Produkter som inneholder flerumettet fett harskner fortere ved oksidering. Man skal kaste kosmetikk som lukter harskt.

    • hannam

      Helt rett! Her har du lest nøye 😀 Dyre kremer kan være gode, men ikke nødvendigvis. Det kan lønne seg å bruke mer på gode, effektive serum hvis man er ute etter spesielle effekter, og heller ha en basic fuktighetskrem over.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *