DIY hudpleie,  Helse,  krem og lotion,  Miljø,  Såpe,  Zero waste

Den lille oljeskolen – Del 3

Komedogene oljer?

Komedogenisitet … Kronglete ord! Men hva er det egentlig? Og hvorfor skal du bry deg?

De aller fleste av oss har hatt utfordringer med komedoner – porer som fylles med talg og døde hudceller slik at de blir synlige. Vanlig, naturlig, og plagsomt. Kort sagt finnes de to ulike typer: Åpne komedoner og lukkede komedoner. De førstnevnte er de klassiske sorte prikkene, de siste er små nupper fordi åpningen er dekket med et hudlag, forkommer særlig i pannen og er et mulig forstadium til akne. Ikke kult!

Jeg skal ikke gå innpå hva som er gode behandlinger for å redusere dette (eller, kort sagt: Ikke skrubb huden eller tørk den ut. Snakk med en god hudpleier eller hudlege). Men hudprodukter kan forverre dette, hvis de er komedogene, altså komedonfremmende.

De fleste komedogene ingrediensene er i kategorien oljer/fett, så det er greit å ha med seg denne kunnskapen. Så, hvilke oljer/fett er komedogene, og hvilke er ikke det?

På 70-tallet utviklet to dermatologer en metode for å teste om stoffer i hudpleie er komedogene: De smurte det på innsiden av kaninører. Som du kan se i denne videoen er denne skalaen ikke så innmari brukbar, blant annet på grunn av forskjeller i kaninhud og menneskehud.

En nyere måte å teste på er å bruke menneskelige forsøkskaniner 😉 Da smøres ingrediensen på f.eks. ryggen og dekkes til for å unngå at den gnis av på klærne. Men denne metoden har sine feilkilder – blant annet at huden på ryggen er annerledes enn i ansiktet, og at det kan være store individuelle forskjeller også. Når vi kan ha så veldig forskjellige hudtyper, fra knusktørr til oljeglinsende, så gir det mening at vi reagerer forskjellige på samme produkt.

Men en av de store usikkerhetsmomentene er at enkeltingredienser kan oppføre helt annerledes i et ferdig produkt. Ta for eksempel kakaosmør, som har en score på 4 på en skala som går fra 0 til 5. (Jeg har brukt denne nettsiden – det er vanskelig å finne gode kilder utenfor betalingsmurene til dermatologitidsskrifter). Det betyr at kakaosmør alene har stort potensial for å virke komedogent, da score mellom 3 og 5 er grunn til å notere seg. Men jo mer det fortynnes i et produkt, jo mindre blir dette potensialet, og en krem med litt kakaosmør kan fungere utmerket. Husk at i ingredienslister så forteller rekkefølgen hvor mye som er i av hver ingrediens; fra mest først på lista, til minst til sist i rekka. Flere ingredienser med høy score gir også større sjanse for at summen er komedogent.

Hvordan kan man så bruke denne skalaen?

  1. DIY’ere kan sjekke ingrediensene sine når de formulerer egne produkter. Skal du lage en enkel ansiktsolje, eller bruke en olje til sminkefjerning – så sjekk gjerne lista.
  2. Man kan sile ingredienslisten for å finne en sannsynlighet (med feilmargin) for at produkter kan virke komedogent. Husk det er stor forskjell på hva du og naboen, eller til og med søstera di, tåler og trives med.

Jeg vet at kokosolje scorer høyt, og vet også at min hud reagerer i løpet av få dager når kokosolje står langt opp på lista. Så det holder jeg meg mest mulig unna. Samtidig vet jeg at mange elsker elsker elsker å bruke kokosolje som sminkefjerner og til smøring av huden, og det er jo fantastisk for dem 🙂

Har du hud som lett får komedoner, kan det være lurt å ta en liten sjekk før du prøver noe nytt. Men har du en fuktighetskrem du elsker, men som har kokosolje som nr. 3 i rekka, så fortsett å bruke den. Har du en ansiktsmaske med kun ingredienser som scorer lavt, men som du mistenker gir deg nupper og kviseutbrudd en stund etterpå – bli kvitt den. Det eneste som betyr noe er hvordan det fungerer for din hud!

Har du opplevd å reagere slik på et produkt noen gang?

Ps. «Hva med såpe, da? Maiagold-såper har jo både kokosolje, olivenolje og kakaosmør i seg?» No worries. Når oljer forsåpes får de helt andre egenskaper 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *